Om gården

Skogstad Gård ligger i den trivelige lille bygda Straumfjord, ca 15 km nord for Storslett. Gården der den står i dag ble bygget opp etter krigen, og har vært drevet av fire generasjoner Skogstad. Driftsformen har variert opp gjennom tida, men fra 70-tallet og i vel 30 år ble satset på kumelk. I 2008 starta en ny epoke på Skogstad, da melkebruket ble lagt ned og 16 glade høylandsfe inntok gården. Siden da har flokken vokst, og teller sommeren 2013 hele 31 dyr.

Høylandsfeet trives best ute, sommer som vinter. Om sommeren beiter de i den frodige skogen over gården, hvor de har tilgang til både kultiverte beitevoller, bregneskog, urter og kratt. Om vinteren fores de med rundballer i forhekk ute, men de har tilgang til hus med tørr halm. Husene er særlig populære når nordavinden kommer med tette snøbyger.

Tross deres litt skremmende framtoning er høylandsfeet utrolig trivelige dyr. Vi invisterer mye tid i kos og klapp, for vi ønsker at alle dyra skal være trygge på oss og tåle å bli håndtert. Vi har hatt mange fine stunder i flokken. Særlig stas er det når de nye kalvene litt etter litt blir tillitsfulle. Når høsten kommer tar de fleste kalvene velvillig imot litt kos. 

Kristian tar seg en blund sammen med Søte

Vi har lagt opp til at kalving skjer i april-mai. Da begynner det å bli varmt og fint om dagen, og det nærmer seg vår og barmark. De fleste kyrne velger å kalve inne, særlig hvis de får være i fred i en av fjøsene. Før kalving går vi derfor å passer på, slik at vi kan hjelpe kua til å finne en ledig fjøs når ho er klar. Høylandsfeet har lette kalvinger og er flinke til å ta vare på kalven sin, men vi er alltid til stede og klare til å hjelpe til om det trengs. Når kua er tam og tillitsfull er det atskillig tryggere dersom det blir nødvendig å hjelpe.

I juli slippes avlsoksen i flokken. Det er stas, både for oksen, for kyrne og for oss. Han får gå sammen med kyrne et par- tre måneder, men de fleste kyrne tar kalv i løpet av den første måneden.

Nana har nylig fått Nadja i rundbuehallen. Nadja er i full gang med å oppdage den nye verden

Når kalvene er åtte-ni måneder tar vi de ut av flokken, slik at de som enda dier skal vennes av. Da får vi bruk for den gamle kufjøsen, og sorterer i kvigegarde og oksegarde. Kvigene får komme ut igjen etter en måned eller to, mens oksene må stå inne til våren kommer. Inne fores oksene med godt grovfor og brød. De får god plass, slik at de kan bevege seg og opprettholde flokkadferd. Når beitene begynner å bli grønne slippes oksene ut til fire måneders frihet, fryd og gammen. Oksene har eget beiteområde et stykke fra kuflokken. Når høsten kommer og oksene har vokst seg store og fine på frodige skogsbeiter sendes de til Nortura som nisjeslakt. Alt kjøtt kjøpes tilbake og selges lokalt. Det er selvfølgelig vemodig å sende de flotte oksene til slakt, men vi er likevel stolte når vi kan selge godt, rent kjøtt fra stofe som vi vet har hatt det bra hele livet.

Hjem

Billy før han ble sendt til slakt